Det Norske Akademis Ordbok

blindkjuking

blindkjuking 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd trolig avledet med suffikset -ing av dialektalt kjuke 'krøke seg sammen; famle i mørke'; av uviss opprinnelse; jf. blindekyk
BETYDNING OG BRUK
dialektalt, nedsettende
 blind, kortsynt person
SITAT
  • da fik kjerringerne igjen fuldt op paa snakkekværnen om, hvad for blindkjukinger de var, som ikke saa, at gutten gik der og daskede efter dem
     (Jonas Lie Trold 224 1891)