blindekyk
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd trolig til dialektalt kykkje 'holde gjemt, skjule; ha hemmeligheter,
gå og lure', jf. også kjuke 'krøke seg sammen; famle i mørke'; av uviss opprinnelse;
jf. blindkjuking
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
SITAT
-
aa, du forbandede verden, for en blindekjyk de spilte med os