krøkne
verb
MODERAT BOKMÅLkrøknet, krøknet, krøkning 
preteritum
krøknet
perfektum partisipp
krøknet
verbalsubstantiv
krøkning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[krø:`knə]
ETYMOLOGI
avledet av krok
BETYDNING OG BRUK
krøke seg
; bli krokete
SITATER
-
[hun] krøgnede sammen saa hun hverken kunde staae eller gaae
-
hun krøknet sammen i ren legemlig pinsel