konsekrere
verb
UTTALE[kånsekre:´rə]
ETYMOLOGI
fra latin consecrare, av con- (se kon-) og sacrare 'gjøre hellig', avledet av sacer 'hellig'; jf. sakral; se også konsekrasjon
BETYDNING OG BRUK
1
religion, især om katolske forhold
; (inn)vie
SITAT
-
presten kommer inn med livets brød i den konsekrerte hostien| jf. hostie