Det Norske Akademis Ordbok

konsekrasjon

konsekrasjon 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; konsekrasjonen, konsekrasjoner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
konsekrasjonen
ubestemt form flertall
konsekrasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kånsekraʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin consecratio (genitiv consecrationis), verbalsubstantiv til consecrare, se konsekrere
BETYDNING OG BRUK
religion, mest om katolske forhold
 det å konsekrere
; helliggjørelse
; innvielse
SITAT
  • den totale konsekrasjon til Gud, i et fellesskap av brødre eller søstre [i klostre]
     (Aftenposten 1995/499/13/8)