Det Norske Akademis Ordbok

deputasjon

deputasjon 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; deputasjonen, deputasjoner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
deputasjonen
ubestemt form flertall
deputasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[deputaʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin deputatio (genitiv deputationis), verbalsubstantiv til deputare; se deputere
BETYDNING OG BRUK
utvalg som utfører et verv på vegne av andre
; utsendte representanter
EKSEMPEL
  • kommunen sendte en deputasjon for å tale med statsråden personlig
SITATER
  • ]konsulen] blev betroet hvervet af hensyn til hans tækkelige udvortes optræden; men ikke desmindre skulde han stundom ved sit ubehøvlede fusentasteri kompromittere deputationen
     (Ole Andreas Øverland Illustreret Norges Historie XII 195 1898)
     | jf. utvortes, tekkelig, fusentasteri, kompromittere
  • chefen og kassereren gik i deputation til primadonna og gjorde mange undskyldninger
     (Knut Hamsun Segelfoss By II 170 1915)
  • damene [gikk] i deputasjon til skolens bestyrer for å protestere
     (Erling Winsnes Strandhugg 49 1928)
  • en deputation fra 11 foreninger i Oslo overrækker en fællesgave til Kongen
     (Morgenbladet 1930/370/9/1)
  • det banket på døren. Det viste sig å være en deputasjon fra mannskapet
     (Max Mauser En hai følger båten 119 1939)
  • mens demonstrantene utenfor sang «Internasjonalen», forlangte en deputasjon at de arresterte måtte løslates
     (Gunnar Staalesen 1900 Morgenrød 421 1997)