Det Norske Akademis Ordbok

koppel

koppel 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; koppelet, kopler
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
koppelet
ubestemt form flertall
kopler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kå´p:(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Koppel; samme ord som kobbel
BETYDNING OG BRUK
musikk
 innretning i orgel som forbinder tonene fra ett manual med de tilsvarende tonene fra et annet med dettes register, eller med en høyere eller dypere oktavtone, slik at to eller flere toner høres når man slår an én