Det Norske Akademis Ordbok

"knytte seg"

11 treff

  • valens

    substantiv energi, antall kjemiske bindinger som hvert av et grunnstoffs atomer kan danne med andre atomer, jf. oksidasjonstall, verdi, jf. valør, (tall som uttrykker) ords egenskaper ...
  • tilknytningsforstyrrelse

    substantiv manglende evne til å knytte seg følelsesmessig (tillitsfullt) til andre mennesker ...
  • tilknytningsplikt

    substantiv forpliktelse for en bruker (av en ressurs, en tjeneste) til å knytte seg til et anlegg ...
  • amperhet

    substantiv det å være amper ...
  • oktettregel

    substantiv regel som sier at atomer har en tendens til å knytte seg til hverandre slik at de hver har åtte elektroner i ytterste elektronskall ...
  • konføderasjon

    substantiv forbund, (løs) sammenslutning av mer eller mindre selvstendige stater, til forskjell fra føderasjon, (mer eller mindre organisert) sammenslutning av foreninger, grupper...
  • tilknytning

    substantiv det å tilknytte(s), det å knytte seg følelsesmessig til noe(n) jf. tilknytningsforstyrrelse ...
  • pare

    verb stille sammen to og to, koble sammen (trådløst), ordne (personer) i par (særlig til bords, under selskapslek e.l.) knytte seg, la (særlig husdyr) gjennomf&os...
  • hefte

    verb oppholde, gjøre et (kortere) opphold (på veien til et bestemmelsessted), vare feste (noe til noe) (løst eller midlertidig), knytte seg følelsesmessig (til n...
  • knuge

    verb klemme hardt, knytte (hendene) kraftig (i fortvilelse, raseri), klemme hardt med én eller begge hender, holde hardt fast i, knytte seg hardt, holde hardt og fast inntil seg try...
  • til

    preposisjon, adverb mot, med tanke på, for, mot, av, i, i, i forbindelse med, når det gjelder, som, ved, ut over det som er nevnt, ...

Viser treff 1 til 11 av 11 totalt