Det Norske Akademis Ordbok

tilknytning

tilknytning 
substantiv
BØYNINGen; tilknytningen, tilknytninger
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til tilknytte, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
1 
det å tilknytte(s)
; det å være tilknyttet, forbundet med (noe)
; forbindelse
SITAT
  • unngå alt og alle som hadde tilknytning til fortiden
     (Øivind Hånes Permafrost LBK 1998)
UTTRYKK
i tilknytning til
1 
knyttet til
  • en tjenerbolig i tilknytning til leiligheten
     (Elisabeth Skarsbø Moen Jens Stoltenberg LBK 2002)
2 
i forbindelse med
; i tilslutning til
; med utgangspunkt i
  • han kom med et par bemerkninger i tilknytning til sitt første innlegg
2 
det å knytte seg følelsesmessig til noe(n)
; forbindelse ved tilhørighet, samhørighet e.l.
 | jf. tilknytningsforstyrrelse
EKSEMPEL
  • ha, føle tilknytning til noe(n)
SITATER