Det Norske Akademis Ordbok

knipling

knipling 
substantiv
BØYNINGen; kniplingen, kniplinger
UTTALE[kni`pliŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til kniple, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å kniple
2 
håndarbeid, veving, mest i flertall
 dekorativt, gjennombrutt håndarbeid fremstilt med kniplepinner, eller ved maskinveving, og brukt til kanting av, besetning på eller innfelling i stoffer
 | jf. blonde
EKSEMPLER
  • duken var kantet med kniplinger
  • en fransk knipling
SITATER
  • Rembrandt holdt seg strengt til kontrasten mellom hud og kniplinger, hud og fløyel, hud og silke
     (Tove Nilsen Lystreise 176 1995)
  • [hun] studerte inngående pavens røde soutane og messeserk av kniplinger
     (Vibeke Løkkeberg Purpur LBK 2002)
2.1 
overført
 flettverk i fint, slynget mønster som minner om kniplinger
 | jf. kniplingsverk
SITATER
  • de tunge galeaser og Nordlandsjægter … fik kvite kniplinger [av snø] opover riggen
     (Johan Bojer Samlede verker IV 145)
  • solen hang i håret hans og laget kniplinger av poppelløvet over ham
     (Karsten Alnæs Sabina 26 1994)