gjennombrutt
adjektiv
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
perfektum partisipp av bryte gjennom eller gjennombryte
BETYDNING OG BRUK
om kunstnerisk utført arbeid
med mønster som dannes av hull eller åpninger
| jf. perforere
SITATER
-
tætte, i lige linier gjennembrudte lindeskove
-
gjennembrudte silkestrømper
-
jeg valgte noe sort spindelvev [undertøy] som var gjennombrutt og beblondet på de utenkeligste steder