MODERAT BOKMÅLklinket, klinket, klinking 
preteritum
klinket
perfektum partisipp
klinket
verbalsubstantiv
klinking
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
særlig om metallgjenstand
støte mot noe eller sammen med noe så det gir en kort
klingende (høy) lyd
SITAT
-
klinkende, hoppende sølvmynter, der skufledes ud og ragedes ind over de menige grønne rouletbord
2
støte drikkeglass lett sammen når man drikker sammen
; skåle
SITATER
-
de klinked sammen begge to
-
de klinket over bordet og drak
-
de klinket, tømte sine ølglas og gik hver til sit(Rudolf Muus Blant Kristiania-vampyrer 16 1918)
-
Preben klinker borti koppen min som om han vil skåle
-
lyden av latter, sang, klinkingen av glassene, klukkingen fra flaskene(Niels Fredrik Dahl Mor om natten 111 2017)
-
vi klinket glassene og snakket om at Oslo faen meg var episk nå i påsken(Jon Refsdal Moe Rant 2 31 2019)
UTTRYKK
klinke med
støte sitt drikkeglass lett mot en annens
-
jeg vil klinke med dig, og si skaal og tillykke
-
Eva og Fridtjof gikk rundt og klinket med alle(Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)
4
spille klink
; kikse
SITATER
-
vi klinket om knapper i den tidlige vaar(Hjemmet 1915/nr. 2/17)
-
[barn] klinker rundt kirken, hvor der altid blir bart først
-
jeg så ham [dvs. Vårherre] klinke kule med vår klode i muntre sprett mot universets vegg| i visen «Vårherres klinkekule»
-
guttene klinket kule, og jentene hoppet paradis(Krigsropet 1978/nr. 23/24)