Det Norske Akademis Ordbok

"klamrer seg"

13 treff

  • klamre

    verb klynge seg til, jf. omklamre, holde, gripe fast ...
  • drømmetung

    adjektiv tung, fylt av drømmer til forskjell fra drømmefri ...
  • peppermø

    substantiv ugift kvinne over en viss alder jf. møy ...
  • tordivel

    substantiv bille i slekten tordivler, slekt av biller i familien skarabider med rund, svart kropp vitenskapelig navn Geotrupes ...
  • spermie

    substantiv sædcelle ...
  • slyngplante

    substantiv plante som slynger seg oppover noe (med slyngende stengel eller grener) jf. klatreplante ...
  • redningsplanke

    substantiv planke, vrakstump som en skipbrudden, druknende klamrer seg til, noe som betyr redningen (for noen) ...
  • håndrem

    substantiv rem (på redskap, veske e.l.) som man kan holde i med hånden, rem som man kan holde seg fast i med hånden, rem til å feste rundt (noens) håndledd (for &...
  • kamuflasje

    substantiv ytre lag, dekke som under militær operasjon tjener til at noe(n) er vanskelige å få øye på, handling, ytring, opptreden e.l. som tjener til å skju...
  • gigg

    substantiv lang, smal, lettrodd båt for (som regel) seks roere, sjefsbåt på orlogsskip lett tohjulet hestekjøretøy (med store hjul) ...
  • puslete

    adjektiv som arbeider sent og smått, som er preget av lite tiltak, liten ...
  • krokete

    adjektiv med bøyd, krum form, som har krum rygg (av elde, ydmykhet e.l.) som bukter seg, slynger seg (uregelmessig)urett, vanskelig å forstå, listig ...
  • gold

    adjektiv som ikke kan forplante seg, barnløs, som ikke bærer frukt (eller blomst), som ikke gir utbytte, resultat som mangler melk, som har lite eller ingen vegetasjonnaken ...

Viser treff 1 til 13 av 13 totalt