Det Norske Akademis Ordbok

slyngplante

slyngplante 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
botanikk, hagebruk
 plante som slynger seg oppover noe (med slyngende stengel eller grener)
 | jf. klatreplante
SITATER
  • Thomas Krag Gunvor Kjeld (1925) 52
  • tætte urskoger overgrod av slyngplanter
     (A-magasinet 10.02.1927/12)
  • lianene, det er lange, grønne slyngplanter som henger som tauger i urskogen
     (Erling Winsnes Sagadagen gryr – 121 1934)
  • [naturens] levende byggverk av kratt som slår rot i kalken, av tornebusker, eføi, levkøier og slyngplanter
     (Lorentz Eckhoff Adelsmannen 117 1938)
  • overført
     
    en ranke, en slags slyngplante av musikk
     (Jens Bjørneboe Før hanen galer 23 1952)
  • de klamrer seg til hverandre som slyngplanter når de møtes
     (Torgrim Eggen Gjeld 202 1992)
  • vivendelen er … en slyngplante i kaprifolfamilien, som vokser vilt fra Norge til Nord-Afrika
     (Andreas Tjernshaugen Insektene i hagen 114 2023)