Det Norske Akademis Ordbok

slyngplante

slyngplante 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
botanikk, hagebruk
 plante som slynger seg oppover noe (med slyngende stengel eller grener)
 | jf. klatreplante
SITATER
  • Thomas Krag Gunvor Kjeld (1925) 52
  • tætte urskoger overgrod av slyngplanter
     (A-magasinet 10.02.1927/12)
  • lianene, det er lange, grønne slyngplanter som henger som tauger i urskogen
     (Erling Winsnes Sagadagen gryr – 121 1934)
  • [naturens] levende byggverk av kratt som slår rot i kalken, av tornebusker, eføi, levkøier og slyngplanter
     (Lorentz Eckhoff Adelsmannen 117 1938)
  • overført
     
    en ranke, en slags slyngplante av musikk
     (Jens Bjørneboe Før hanen galer 23 1952)
  • de klamrer seg til hverandre som slyngplanter når de møtes
     (Torgrim Eggen Gjeld 202 1992)
  • vivendelen er … en slyngplante i kaprifolfamilien, som vokser vilt fra Norge til Nord-Afrika
     (Andreas Tjernshaugen Insektene i hagen 114 2023)