Det Norske Akademis Ordbok

krokete

krokete 
adjektiv
BØYNINGkrokete
UTTALE[kro:`kətə]Uttale-veiledning
VARIANTkroket
ETYMOLOGI
avledet av krok med suffikset -ete
BETYDNING OG BRUK
1 
med bøyd, krum form
EKSEMPLER
  • en krokete fjellbjørk
  • krokete fingre
SITATER
  • en stor kroget næse
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 307)
  • en stor furu med krogede grene
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 91)
  • krogede sure træer
     (Jonas Lie Gaa paa! 12 1882)
  • Eva sto med kroket nakke på nedgåtte hæler ved siden av ham
     (Ola Bauer Magenta LBK 1997)
  • det krokete spydet er perfekt til å stikke inn i de lange krabbebeina og trekke ut det hvite kjøttet
     (Trude Marstein Gjøre godt 208 2006)
  • krokete furutrær klamrer seg fast på begge sider av den bratte stien
     (Alexander Leborg På vandring uten esel i Cevennene 131 2019)
1.1 
om person
 som har krum rygg (av elde, ydmykhet e.l.)
SITATER
2 
som bukter seg, slynger seg (uregelmessig)
EKSEMPLER
  • en krokete sti, vei
  • krokete blyantstreker
SITATER
  • vi må opad den krogede stien
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 232 1896)
  • han ser ikke at det er et kroket fár i snøen foran ham
     (Mikkjel Fønhus Reinsbukken på Jotunfjell 204 1926)
  • den bakkede og krogede landevei
     (Lys og Skygge 1908/nr. 4/10 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «Et Spil om Liv og Død»
  • hennes håndskrift er meget krokete og begredelig
     (Tor Obrestad Sannhetens pris 409 1996)
2.1 
overført, særlig bibelspråk
 urett
SITATER
  • jeg hadde syndet og gjort det rette kroket
     (Job 33,27; 2011: krenket retten)
  • det som er kroket, kan ingen rette opp
     (Fork 1,15)
     | det gale kan ikke bli riktig
  • sine stier gjør de krokete
     (Jes 59,8; 2011: de lager seg krokveier)
     | de handler uriktig, utspekulert
2.2 
overført
 vanskelig å forstå
; innfløkt
; innviklet
; uklar
SITATER
  • du er så kroket i ord du
     (P.Chr. Asbjørnsen og Jørgen Moe Samlede eventyr II 58)
  • i den nye lov blir der for mange krogede bestemmelser
     (Hjalmar Christensen Fogedgaarden 104 1911)
2.3 
overført, sjelden, om person
 listig
; vrien
; kranglevoren