Det Norske Akademis Ordbok

kamuflasje

kamuflasje 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kamuflasjen, kamuflasjer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kamuflasjen
ubestemt form flertall
kamuflasjer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kamufla:´ʃə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk camouflage, verbalsubstantiv til camoufler; se kamuflere
BETYDNING OG BRUK
militærvesen
 ytre lag, dekke som under militær operasjon tjener til at noe(n) er vanskelige å få øye på
SITAT
  • de krøp oppover bakkene med busker til kamuflasje og skjøt med trepropp
     (Arnfinn Haga Skyggen LBK 2009)
1.1 
overført
 handling, ytring, opptreden e.l. som tjener til å skjule ens virkelige hensikt, mening eller sinnelag
SITAT
  • hennes klebrige, selvopptatte omsorg som bare er en tynn kamuflasje over det faktum at hun klamrer seg fast og ikke vil slippe taket i gutten sin
     (Knut Faldbakken Bad boy LBK 1988)
biologi
 utseende som ligner dyrets omgivelser, og som verner mot fiender
SITATER
  • [haren] stoler fullt og helt på kamuflasje og eventuell hurtighet om de oppdages
     (Arnodd Håpnes Dyrespor 112 2021)
  • [dompap]hunnen er jevnt brunspraglet, noe som trolig er bedre kamuflasje når den ligger på reiret sitt inne i gresset
     (Arnodd Håpnes Dyrespor 169 2021)