kamuflasje
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kamuflasjen, kamuflasjer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kamuflasjen
ubestemt form flertall
kamuflasjer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kamufla:´ʃə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
militærvesen
ytre lag, dekke som under militær operasjon tjener til
at noe(n) er vanskelige å få øye på
SITAT
-
de krøp oppover bakkene med busker til kamuflasje og skjøt med trepropp(Arnfinn Haga Skyggen LBK 2009)
1.1
overført
handling, ytring, opptreden e.l. som tjener til å skjule
ens virkelige hensikt, mening eller sinnelag
SITAT
-
hennes klebrige, selvopptatte omsorg som bare er en tynn kamuflasje over det faktum at hun klamrer seg fast og ikke vil slippe taket i gutten sin