Det Norske Akademis Ordbok

kamuflasje

kamuflasje 
substantiv
BØYNINGen; kamuflasjen, kamuflasjer
UTTALE[kamufla:´ʃə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk camouflage, verbalsubstantiv til camoufler; se kamuflere
BETYDNING OG BRUK
militærvesen
 ytre lag, dekke som under militær operasjon tjener til at noe(n) er vanskelige å få øye på
SITAT
  • de krøp oppover bakkene med busker til kamuflasje og skjøt med trepropp
     (Arnfinn Haga Skyggen LBK 2009)
1.1 
overført
 handling, ytring, opptreden e.l. som tjener til å skjule ens virkelige hensikt, mening eller sinnelag
SITAT
  • hennes klebrige, selvopptatte omsorg som bare er en tynn kamuflasje over det faktum at hun klamrer seg fast og ikke vil slippe taket i gutten sin
     (Knut Faldbakken Bad boy LBK 1988)
biologi
 utseende som ligner dyrets omgivelser, og som verner mot fiender