kjørsel
substantiv
BØYNINGen; kjørselen, kjørsler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kjørselen
ubestemt form flertall
kjørsler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çø´rs(ə)l]
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til kjøre
BETYDNING OG BRUK
1
foreldet
det å kjøre(s)
; kjøring
SITATER
-
der ser jeg slottet sig højne; om lidt så er kørslen slut
-
tre kvartmils kjørsel i noksaa løst føre
2
bare som annetledd i sammensetninger
sted, vei, passasje beregnet for kjøring