kjede - Det Norske Akademis ordbok

kjede

verb

MODERAT BOKMÅLkjedet, kjedet

preteritum

kjedet

perfektum partisipp

kjedet

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[çe:`də]

ETYMOLOGI

avledet av kjed

BETYDNING OG BRUK

refleksivt

kjede seg

føle tomhet, rastløshet av mangel på beskjeftigelse eller interesse for det som omgir en

; ha det kjedelig

SITATER

De kan ikke forestille Dem, hvor gyseligt jeg vil komme til at kede mig herude

(Henrik Ibsen Hedda Gabler 99 1890)
[elevene fikk] aldri anledning til å kjede sig i hans timer

(Aftenposten 1934/406/5/4)
Maja satt … og støttet haken i hendene og så ut som om hun kjedet seg

(Elin Brodin Madonna med barn 105 1996)

UTTRYKK

kjede livet av seg

muntlig

kjede seg sterkt, voldsomt

mangen gang synes jeg, at jeg bare har anlæg til en eneste ting i verden … Til at kede livet af mig

(Henrik Ibsen Hedda Gabler 103 1890)
da jeg var seksten tok foreldrene mine meg med til Oslo for å se Tristan og Isolde. Jeg skjønte absolutt ingenting og holdt på å kjede livet av meg

(Eivind Buene Allsang LBK 2012)

kjede seg i hjel

muntlig

kjede seg sterkt, voldsomt

transitivt

gjøre noen lei, kjed

; fremkalle kjedsomhet hos

SITATER

jeg skal ikke kede dig længer

(Henrik Ibsen Når vi døde vågner 24 1899)
i passiv

her kedes jeg tildøde af smålig kiv

(Henrik Ibsen Gildet på Solhaug 75 1883)
vi satt sammen på billige steder og kjedet hverandre

(Inger Hagerup Ut og søke tjeneste 69 1968)
[boken] hadde kjedet henne så til de grader at hun aldri kom seg gjennom den

(Dag Johan Haugerud Enkle atonale stykker for barn 225 2016)

UTTRYKK

kjede livet av noen

muntlig

kjede noen sterkt, voldsomt

ensomt! Jeg! Fordi jeg ikke har en mand til at kjede livet av mig

(Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 76 1919)

kjede noen i hjel

muntlig

kjede noen sterkt, voldsomt