Det Norske Akademis Ordbok

rekkehus

rekkehus 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
1 
kollektivt
 huskompleks dannet av (like) enkelthus som er bygd sammen i rekke
SITATER
  • nytt boligfelt, med blokker og rekkehus
     (Arild Kolstad Gruer-saken 100 1974)
  • et selsomt skuespill … utfoldet seg ved vårt rekkehus hver morgen
     (Johan Borgen Mitt hundeliv 93 1971)
  • utafor Adamstua begynner det landlige livet, med villaer og sentimentale rekkehus
     (Dag Solstad Genanse og verdighet 43 1994)
2 
enkeltbolig som er en del av et rekkehus
SITAT
  • vi hadde nettopp kjøpt rekkehus på Oppsal
     (Marie Aubert Kan jeg bli med deg hjem 14 2016)