Det Norske Akademis Ordbok

keiserinne

keiserinne 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; keiserinnen, keiserinner
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
keiserinnen
ubestemt form flertall
keiserinner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kæisəri`n:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av keiser med suffikset -inne
BETYDNING OG BRUK
kvinnelig regent i et keiserrike
; en keisers hustru eller enke
 | jf. enkekeiserinne, diva
SITATER
  • i det keiserlige palass er det bygd et tilfluktsrom for (keiser Hirohito) som selv ikke keiserinnen har adgang til
     (Verdens Gang 11.08.1945/1)
  • sjahen av Persia og hans vakre keiserinne
     (VG 09.01.1965/1)
  • den nye keiserinnen har som kronprinsesse engasjert seg sterkt i sosialt arbeid og er leder for Japans Røde Kors
     (NTBtekst 09.01.1989)
  • dronning Victoria var jo dronning av Storbritannia og Irland. Hun tok navnet keiserinne av India, men kalte seg aldri keiserinne av Irland
     (Jon Michelet Skogsmatrosen 599 2012)
hagebruk
SITAT
  • keiserinne er én av de aller eldste sortene
     (Stavanger Aftenblad 09.11.2012/26)
muntlig
 jente født ved keisersnitt
 | jf. keiserinne
SITAT
  • endelig er Synne blitt storesøster og vi har fått ei nydelig keiserinne på 4350 gr og 51 cm lang
     (Fædrelandsvennen 12.10.2005/14)