Det Norske Akademis Ordbok

tsarina

tsarina 
substantiv
BØYNINGen; tsarinaen, tsarinaer
UTTALE[tsari:´na], [sari:´na]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av tsar; jf. tysk Czarin, Zarin, fransk czarine, tsarine, engelsk tsarina, czarina
BETYDNING OG BRUK
om eldre russiske forhold
 en tsars hustru
; russisk keiserinne
; tsaritsa
SITATER
  • næste sommer kom czarina’en og hendes datter atter til Kissingen
     (Clara Tschudi Ludwig den anden 21 1917)
  • han hadde … innflytelsesrike venner, først og fremst tsarinaen, den seinere Katarina I
     (Trygve Width Eventyrlyst 146 1944)
  • tsarinaen nikket hovmodig og tok plass mellom putene på chaiselonguen
     (Tor Bomann-Larsen Livlegen 82 1999)