Det Norske Akademis Ordbok

karbonade

karbonade 
substantiv
BØYNINGen; karbonaden, karbonader
UTTALE[karbona:`də]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk carbonade, carbonnade, fra italiensk carbonata, grunnbetydning 'kjøttskive (kotelett) stekt over kullild', til italiensk carbone 'karbon (kull)'; jf. karbon; i denne betydningen forkortet form av karbonadedeig
BETYDNING OG BRUK
1 
renskåret og grovmalt storfekjøtt (karbonadedeig), formet til kaker og stekt i panne
; karbonadekaker
 | jf. kalvekarbonade, oksekarbonade, karmenade
SITATER
  • carbonade af oxekjød
     (Maren Elisabeth Bang Huusholdnings-Bog 42 1831)
  • to fullstappede tallerkener med karbonader, løk, poteter og erter og gulerøtter
     (Dag Solstad Genanse og verdighet LBK 1994)
1.1 
rett med slike kaker
EKSEMPEL
  • ha karbonade(r) til middag
SITATER
  • jeg [ba] i stedet om karbonade og rødvin
     (Tove Nilsen Etter Kairo LBK 2000)
  • vi satt rundt kjøkkenbordet og spiste ankomstlunsj med speilegg og karbonader
     (Tina Åmodt Den andre moren 120 2023)
2 
karbonadedeig
EKSEMPEL
  • 2 kg karbonade