Det Norske Akademis Ordbok

"karakteristisk trekk"

12 treff

  • vesenstrekk

    substantiv trekk som gir uttrykk for noe(n)s vesen ...
  • målmerke

    substantiv kjennemerke, (karakteristisk) trekk i språk eller dialekt ...
  • barneball

    substantiv ball hvor deltagerne er barn ...
  • perifrase

    substantiv språklig omskrivning (basert på et karakteristisk trekk ved det som beskrives) jf. parafrase ...
  • egenhet

    substantiv karakteristisk trekk, trekk som avviker fra det alminnelige ...
  • pyrrhonisme

    substantiv retning i antikk gresk filosofi hvor man inntar en radikalt skeptisk holdning, dvs. at man stiller seg tvilende til enhver form for kunnskap eller begrunnelse ...
  • symptom

    substantiv (fysisk og/eller psykisk) utslag, tegn som tyder på (bestemt) sykdom, karakteristisk trekk som er tegn på en bestemt (ofte uønsket eller ubehagelig) situasjon ...
  • fremkomst

    substantiv det å komme, rykke videre frem, det å komme til målet, mulighet for å komme frem, det å komme til syne, dukke oppdet å utkomme (eller bli oppf&o...
  • melodi

    substantiv rekke av toner ordnet rytmisk og harmonisk med tanke på å danne en helhet (og bli oppfattet og gjenkjent som det), tonerekke som har et rytmisk og harmonisk preg (og som e...
  • dybde

    substantiv avstand nedover, innover, avstand fra overflaten og nedover, sted, strøk som utgjør den dypeste, laveste del av noe, senkning karakteristisk trekk, egenskap, betydning (...
  • kunne

    verb (modalverb), i denne betydningen også som selvstendig verb ha lært, tilegnet seg, ha lært seg å, kjenne godt være i stand til å, ha (fysisk) kraft og evne eller makt, rådighet til å, psykisk, fø...
  • med

    preposisjon, adverb henge med noen i tillegg til, medregnet stå på god fot med noen holde tritt med, kunne måle seg med, komme/stå/være på/i høyde med, bef...

Viser treff 1 til 12 av 12 totalt