Det Norske Akademis Ordbok

kabuss

kabuss 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kabussen, kabusser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kabussen
ubestemt form flertall
kabusser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kabu´s:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. dansk kabuds, tysk Kapuze, fra fransk capuce 'spiss hette', italiensk capuccio 'hette, hettekappe', av middelalderlatin caputium, capuzzium 'hette'; jf. kapusiner og kapusjong
BETYDNING OG BRUK
1 
hodeplagg, formet som en kort kappe (som dekker skuldrene) med hette, alminnelig i middelalderen
; kragehette
; kaprun
 | jf. chaperon
2 
nå sjelden
 hodeplagg (ofte av skinn eller skinnfôret stoff), særlig brukt av menn, med eller uten klaff til å brette opp i pannen, og med (store) øreklaffer
 | jf. loslue
SITAT