chaperon
substantiv
BØYNINGen; chaperonen, chaperoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
chaperonen
ubestemt form flertall
chaperoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃaprå´ŋ:]
ETYMOLOGI
fra fransk chaperon 'hette'
BETYDNING OG BRUK
1
hodeplagg, formet som en kort kappe (som dekker skuldrene) med hette, alminnelig i middelalderen
| jf. den tidligere innlånte formen kaprun
SITAT
-
på hodet bærer Henrik en chaperon, siste skrik på hattefronten for overklassens herrer på den tiden [dvs. på 1400-tallet](Erika Fatland Sjøfareren 37 2024)
3
foreldet
anstandsdame
; duenna
SITAT
-
tilbedere som hun fik gaa ut med uten chaperone(A-magasinet 22.12.1927/13)