Det Norske Akademis Ordbok

kaprun

kaprun 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; kaprunet, kapruner
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
kaprunet
ubestemt form flertall
kapruner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ka`prun]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt kaprún, via middelnedertysk kapperon, fra gammelfransk (pikardisk) caperon, diminutiv til gammelfransk chape 'kappe'; jf. kappe; samme ord som chaperon
BETYDNING OG BRUK
hodeplagg, formet som en kort kappe (som dekker skuldrene) med hette, alminnelig i middelalderen
; kragehette
SITATER