Det Norske Akademis Ordbok

kapusiner

kapusiner 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kapusineren, kapusinere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kapusineren
ubestemt form flertall
kapusinere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kapusi:´nər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Kapuziner, senlatin capucinus, avledet av capucium, caputium 'hette'; jf. kabuss, kapusjong; samme ord som cappuccino, jf. denne betydningen
BETYDNING OG BRUK
1 
medlem av en streng, asketisk tiggermunkorden (utgått fra fransiskanerne), stiftet 1525, og hvis drakt er en brun kutte med lang spiss hette
SITATER
  • samværet med de syv-åtte kapusinerne gjorde godt
     (Nils Johan Ringdal Gal mann til rett tid (1991) 191)
  • kapusinerne fikk sitt nye klosterbygg på Neuer Markt
     (Elsbeth Wessel Wien 101 1999)
2 
zoologi
SITAT
  • en tysk stuert som hadde en kapusiner sittende på skulderen
     (Tove Nilsen Nordens elefanter og andre bekjente 79 2022)
3 
sjelden
SITATER
  • man sitter i vindusposten og drikker sin capuciner
     (A-magasinet 31.03.1927/8 John Grieg Müller)
     | fra reisebrev fra Napoli
  • serveringsdamen spør … om han skal bringe en mokka, en brun, en kapusiner, en nøtt eller blanding
     (Aftenposten 04.04.1986)
  • melketoppen minnet om kapusinermunkenes hvite hetter. Per Ek bemerket … filologisk følgestrengt at det derfor burde hete «kapusiner» på norsk
     (Atle Næss Innersvinger LBK 2002)