Det Norske Akademis Ordbok

jævlig

jævlig 
adjektiv
BØYNINGjævlig
UTTALE[jæ:`vli]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av jævel med suffikset -lig; jf. jævla
BETYDNING OG BRUK
1 
muntlig
; brukt som uttrykk for sterk ergrelse, irritasjon
 som minner om en djevel
; fæl
SITAT
  • Blindern derimot – studentene der er noen jævvelige brølaper som lager trøbbel på arbeidsplassene og preiker revolusjon
     (Ebba Haslund Kvinner, fins de? 52 1980)
1.1 
forferdelig
; skrekkelig
; grusom
EKSEMPEL
  • det var da jævlig at du har glemt pengene
     | som pokker, som fanden
SITATER
  • jeg har det aldeles inn i helvete jævli for tiden
     (Torborg Nedreaas De varme hendene 178 1952)
  • det er jævli synd på ungene
     (Vigdis Stokkelien I speilet 16 1973)
  • arbeidet i en kullgruve må være noe av det jævligste en kan komme bort i
     (Einar Gerhardsen Unge år 266 1974)
1.2 
som er i en forferdelig tilstand eller forfatning
SITAT
  • jeg var fyllesjuk og jævli
     (Arild Kolstad Gruer-saken 8 1974)
2 
forsterkende
 overveldende svær
EKSEMPEL
  • vi hadde en jævlig fart nedover dalsiden
2.1 
som adverb
SITAT
  • to dyr hadde det vært, et djævlig digert og et mindre
     (Mikkjel Fønhus Der vildmarken suser 50 1919)