jevning
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; jevningen, jevninger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
jevningen
ubestemt form flertall
jevninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[je`vniŋ]
ETYMOLOGI
dansk form jevning, av gammeldansk jafning 'likemann', jf. norrønt jafningi; avledet av jafn; se jevn; jf. suffikset -ing; i denne betydningen etter fransk pair 'likemann,
ridder', især etter uttrykket les douze
pairs 'de tolv likemenn/riddere', betegnelse for Karl den stores tolv kjemper
BETYDNING OG BRUK
1
arkaiserende, om forhold i norrøn
tid
jevnbyrdig person
; likemann
SITATER
-
du blir kongens træl og jevning med den værste mand, Tore Sel
-
[jeg vil] friste at holde mig som din jevning i alt
2
arkaiserende, om middelalderforhold
jevnbyrdig ridder (i en krets på tolv) knyttet til keiser
Karl den store (747–814)
; paladin
SITAT
-
[i dekoren på krutthorn] møter vi keiser Karl med hans tolv jevninger