Det Norske Akademis Ordbok

jamann

jamann 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd ja; jf. engelsk yes-man og svensk jaman; i denne betydningen jf. slagordet «Ja til EF» fra 1970-årene
BETYDNING OG BRUK
mest politikk, til dels nedsettende
 person som (mer eller mindre ukritisk) sier ja til eller aktivt støtter en bestemt politikk, politiker, ledelse
SITATER
  • heretter skal det ikke herske tvil om at det bare er ja-menn til utenriks- og forsvarspolitikken som er medlemmer av [Arbeider]partiet
     (Dagbladet 1960/225/3/1)
  • Couve de Murville … betraktes som den mest utpregede «ja-mann» i kretsen om de Gaulle
     (Sunnmørsposten 1968/157/2/6)
  • Roar var en ja-mann … han lot folk holde på og holde på
     (Torgrim Eggen Den nye Dylan 9 1997)
  • [Roald] Amundsen ønsket bare ja-menn rundt seg
     (Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)
person som stemmer eller har stemt «ja» (og dermed anses som tilhenger)
 | jf. jasier
SITAT
  • [Ivar Leveraas] var en moderat ja-mann fra EF-striden
     (Hans Olav Lahlum Noen av oss har snakket sammen LBK 2010)