Det Norske Akademis Ordbok

jasier

jasier 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; jasieren, jasiere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
jasieren
ubestemt form flertall
jasiere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd avledet av si med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
sjelden
 person som sier ja
 | jf. livsbejaer
SITATER
  • naturen, den store jasier til livet
     (Jacob B. Bull Livets Triumf 252 1911)
  • en af de overordentlige nei- eller ja-sigere
     (Nils Kjær Samlede Skrifter V 189)
2 
nedsettende
 person som ukritisk og uselvstendig sier ja til eller godtar meninger, synspunkter, forslag e.l. som stammer fra andre, særlig autoriteter, sterke grupperinger e.l.
; jamenneske
; jamann
SITAT
  • fra å være et forum av jasiere ble [den tsjekkoslovakiske sentralkomité] … et ekte demokratisk politisk organ
     (Arbeiderbladet 1968/53/8/5)