interdikt
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; interdiktet, interdikter 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
interdiktet
ubestemt form flertall
interdikter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[intərdi´kt]
ETYMOLOGI
fra latin interdictum 'forbud', perfektum partisipp nøytrum
til interdicere 'forby'
BETYDNING OG BRUK
1
kirkevesen, historie, især
om katolske middelalderforhold
kirkestraff i form av (pavelig) forbud mot at kirkelige
handlinger utføres (med unntak for dåp samt absolusjon av og kommunion for døende)
; lokalt avgrenset ekskommunikasjon
EKSEMPLER
-
belegge med interdikt
-
sette et land under interdikt
SITATER
-
lyses i ban og interdikt
-
paven svarte med at true med interdict
-
Sten Sture ble lyst i bann, hele Sverige underlagt interdikt
-
paven la et interdikt på hele England etter at Johan la seg opp i valget av erkebiskopen av Canterbury(Klassekampen 29.10.2007/14)
2
kirkevesen, om katolske forhold
kirkelig straff i form av utelukkelse fra sakramentene
| jf. bann og ekskommunikasjon
EKSEMPEL
-
personlig interdikt
SITATER
-
straffen var ekskommunikasjon eller interdikt
-
interdikt er svært alvorlig for en katolikk. En blir ikke kastet ut av den katolske kirke som ved bannlysing, men som fortsatt medlem blir en fratatt retten til alle sakramenter som å gå til nattverd, avlegge skriftemål og få syndsforlatelse(Driva 09.04.2010/8)