ekskommunikasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; ekskommunikasjonen, ekskommunikasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ekskommunikasjonen
ubestemt form flertall
ekskommunikasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ekskomunikaʃo:´n]
ETYMOLOGI
av middelalderlatin excommunicatio (genitiv excommunicationis), verbalsubstantiv
til excommunicare; se ekskommunisere
BETYDNING OG BRUK
i den katolske kirke
det å ekskommunisere(s)
; bannlysning
SITATER
-
ak, ingen sanbenitofest, ingen excommunicationer, ingen høitidelig overleverelse af sjel og legeme i hans vold(Henrik Wergeland Samlede Skrifter III,1 89)
-
straffen var ekskommunikasjon eller interdikt
-
ekskommunikasjon ble et av pavens sterkeste våpen mot politiske ledere gjennom hele middelalderen