Det Norske Akademis Ordbok

kommunion

kommunion 
substantiv
BØYNINGen; kommunionen, kommunioner
UTTALE[kåmunio:´n], [komunio:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin communio (genitiv communionis) 'fellesskap'
BETYDNING OG BRUK
kirkevesen
 (navn på) måltidsdelen av messeliturgien
; nattverd
; altergang
SITATER
  • communion
     (Jacob B. Bull Jutulskaret 32 1909)
  • å motta kommunionen knelende bringer Kristi nærvær i alterets sakrament bedre til uttrykk, fremmer fromheten og sansen for mysteriet
     (katolsk.no (Den katolske kirke) 26.06.2016)
  • overført
     
    når jeg legger vekk frykten for høytidelige følelser, tenker jeg at forfatter og leser deltar i samme kommunion
     (Tove Nilsen Skrivefest LBK 2005)
  • jf.
     
    offermåltidet er samfundsstiftende. Offeret er en kommunion
     (A-magasinet 15.11.1930/2 Karl Vold)
     | om eldre religioner
  • jf.
     
    musikkøvelsene måtte være en forberedelse til kommunionen med det guddommelige
     (Amalie Christie Mennesket og musikken 40 1948)
UTTRYKK
gå til kommunion
gå til nattverd
; motta nattverd
  • jeg er gift for annen gang. Da kan jeg ikke gå til kommunion, nattverd
     (vl.no (Vårt Land) 23.01.2009)
(gå til) første kommunion
(gå til) nattverd for første gang
  • [hos nonnene] sang vi salmer, resiterte bønner og gjorde oss klare for første kommunion og konfirmasjon
     (Fædrelandsvennen 26.04.2014/29)