Det Norske Akademis Ordbok

instrumentalist

instrumentalist 
substantiv
BØYNINGen; instrumentalisten, instrumentalister
UTTALE[instrumentali´st]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
innlånt, jf. engelsk instrumentalist, tysk Instrumentalist; jf. instrument og suffikset -ist; i denne betydningen fra amerikansk-engelsk instrumentalist
BETYDNING OG BRUK
1 
musikk
 musiker som spiller instrument
 | til forskjell fra vokalist
SITATER
  • overhovedet sangen respekteres langtfra som den skulde; disse herrer ere altfor udelukkende instrumentalister
     (Halfdan Kjerulfs dagbøker for årene 1833, 1840, 1850, 1851 238)
  • [ensemblet Virtuosi di Roma] er sammensatt av en rekke av Italias fremste instrumentalister
     (Aftenposten 1959/524/3/7)
  • orkesteret omfatter ca. 40 instrumentalister, tilsvarende det instrumentarium som ble brukt ved de store festlighetene i Firenze på slutten av 1500-tallet
     (Finn Benestad Musikk og tanke 123 1976)
  • jazzen, der rene instrumentalister og vokalister nyter kunstnerstatus
     (Kjetil Rolness Elvis Presley 28 1998)
2 
filosofi
 tilhenger av, representant for instrumentalisme
EKSEMPEL
  • den amerikanske instrumentalisten John Dewey