instrumentalisme
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; instrumentalismen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
instrumentalismen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[instrumentali´smə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
især filosofi
pragmatisk tankeretning utviklet av amerikaneren John
Dewey (1859–1952) som betrakter erkjennelse som instrument,
middel til å tilpasse seg livsbetingelsene
SITATER
-
Dewey [taler] om the instrumental character of the mind, og hans filosofi kan derfor fra ett synspunkt sett kalles for instrumentalisme(Reidar Myhre Pedagogisk idéhistorie 416 1970)
-
ifølge gjengs tenkning i sosialøkonomien forstås rasjonalitet simpelthen som instrumentalisme – som evnen til best å kunne kalkulere midlene til å realisere gitte mål(Espen Hammer Theodor W. Adorno 56 2002)