Det Norske Akademis Ordbok

innrede

innrede 
verb
MODERAT BOKMÅLinnredet, innredet, innredning
preteritum
innredet
perfektum partisipp
innredet
verbalsubstantiv
innredning
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
sammensatt av inn og rede; se også innredning
BETYDNING OG BRUK
forsyne (lokale, indre av hus e.l.) med nødvendig utstyr til et bestemt formål
 | jf. ominnrede, innrette
EKSEMPLER
  • innrede butikk
  • innrede et nytt værelse
SITATER
  • på bislagloftet ville han innreie stort soveværelse
     (Andreas Markusson Flåten går ut 78 1941)
  • et lite rom, sparsomt innredet, som en fengselscelle
     (Kjetil Stensvik Østli Politi og røver LBK 2009)