Det Norske Akademis Ordbok

innredning

innredning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; innredningen, innredninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
innredningen
ubestemt form flertall
innredninger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til innrede, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
1 
det å innrede(s)
SITATER
  • de fik værsgod bie med indredningen saa længe
     (Hans Aanrud Fortællinger III 148 1923)
  • kona drev med innredning og samlet antikviteter
     (Nils Gullak Horvei Følg meg LBK 2012)
2 
indre utstyr av lokale, hus e.l.
SITAT
  • vi [lot] oss imponere over … hans smakfulle, minimalistiske innredning
     (Marion Hagen Akt LBK 1999)