Det Norske Akademis Ordbok

"innordne seg"

13 treff

  • innordne

    verb ordne inn, (lydig) tilpasse seg de gjeldende normer (i et bestemt samfunn, miljø e.l.) ...
  • skismatiker

    substantiv person som ikke vil innordne seg under kirkens forfatning ...
  • systemtvang

    substantiv tvang som den kan føle, som skal innordne seg og sine tanker i et system ...
  • konformitetspress

    substantiv (sosialt) press på enkeltindivider for å få dem til å innordne seg under en gruppes, et samfunns normer jf. gruppepress ...
  • frifant

    substantiv person som ikke tilhører noen organisasjon, eller noe system, og som handler og taler fritt ...
  • lovmessighet

    substantiv det å være lovmessig, i henhold til lover, det å være lovmessig ...
  • underordne

    verb ordne, bringe inn under (noe(n) viktigere, mektigere e.l.), (lydig) tilpasse seg de gjeldende normer (i et bestemt samfunn, miljø e.l.) jf. overordne, gjøre (setning) av...
  • tilpasse

    verb få til å passe (til) eller stemme (med), endre oppførsel for å få den til å stemme overens med omgivelsenes sosiale normer jf. veltilpasset ...
  • myndighet

    substantiv autoritet, det å være myndig offentlig instans (med rett til å utøve makt på ett eller flere bestemte områder), myndig vesen ...
  • fellesskap

    substantiv det å ha noe felles med, høre sammen med (noen), jf. tilhørighet, samhørighet, gruppe, (løs) sammenslutning av mennesker (med felles bakgrunn, boste...
  • skikke

    verb oppføre seg, passe seg, ordne seg, egnet, sende ...
  • tøff

    adjektiv vanskelig, hard å få bukt med, røff, krevende kulmoteriktig ...
  • vi

    pronomen (personlig) nå skal vi seman, jeg, jf. pluralis majestatis, du ...

Viser treff 1 til 13 av 13 totalt