Det Norske Akademis Ordbok

lovmessighet

lovmessighet 
substantiv
BØYNINGen; lovmessigheten, lovmessigheter
ETYMOLOGI
avledet av lovmessig med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1 
det å være lovmessig, i henhold til lover
SITAT
  • en måtte innordne seg en viss lovmessighet. Det fantes regler som måtte følges
     (Herbjørg Wassmo Karnas arv 345 1997)
2 
det å være lovmessig
; regelmessighet
EKSEMPEL
  • forskeren fant visse lovmessigheter
SITATER
  • han formaaede ikke at bøie sig under det daglige vanegjængeris forbandede lovmæssighed
     (Aftenposten 08.11.1914/6 Øvre Richter Frich)
     | fra kjellerføljetongen «Havets øine»
  • sentrifugalkraftas vidunderlige lovmessighet
     (Dag Solstad Forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige 90 1984)
  • målet var å avdekke lovmessighetene ut fra sansbare enkeltfenomener
     (Ellen Krefting Vestens idéhistorie 3 256 2012)
  • som symbolismen i kunsten var monismen, teosofien, antroposofien og spiritismen reaksjoner på materialismen og naturvitenskapenes sjelløse lovmessighet
     (Ivo de Figueiredo Stormen I 180 2023)