Det Norske Akademis Ordbok

skismatiker

skismatiker 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; skismatikeren, skismatikere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skismatikeren
ubestemt form flertall
skismatikere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃisma:´tikər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til skisma og skismatisk; jf. suffikset -iker
BETYDNING OG BRUK
kirkehistorie
 person som ikke vil innordne seg under kirkens forfatning
SITATER
  • Marcellinus tok entydig Augustins parti og erklærte donatistene for skismatikere
     (Trond Berg Eriksen Augustin 233 2000)
  • skillet mellom kjettere og skismatikere ble etter hvert visket ut
     (Christine Amadou Bysantinerne 143 2025)