Det Norske Akademis Ordbok

innhegnet

21 treff

  • bømark

    substantiv innhegnet mark omkring en gård jf. bø ...
  • mårfarm

    substantiv farm, innhegnet område hvor mår holdes (som pelsdyr) ...
  • seterstø

    substantiv (innhegnet) melkeplass på seter ...
  • heimegjerde

    substantiv jorde, innhegnet jordstykke nær ved gårdens hus, jf. heimehage, bumark, gjerde mellom bumark og innmark ...
  • setertrø

    substantiv innhegnet plass for kreaturer til seters jf. beitetrø ...
  • frittgående

    adjektiv som går fritt omkring (på et innhegnet areal) ...
  • domsring

    substantiv innhegnet, rund plass hvor dommerne har sete jf. ring ...
  • andegård

    substantiv gård, innhegnet område for ender ...
  • arkimandritt

    substantiv abbed i den gresk-ortodokse kirke, tittel som gis til ortodokse prestemunker ...
  • innhegne

    verb sette hegn, gjerde e.l. rundt (noe), omgi (noe) som vern eller stengsel ...
  • dyrehage

    substantiv innhegnet jaktområde hvor ville dyr holdes for jaktens skyld, jf. jaktreservat, zoologisk hage ...
  • trø

    substantiv kve, jf. setertrø, beitetrø, innhegnet stykke jord ...
  • venge

    substantiv (område av) mark, eng, innhegnet stykke gressmark ...
  • innmark

    substantiv (innhegnet og dyrket) mark som ligger nær gården til forskjell fra utmark, jf. heimemark ...
  • stø

    substantiv plass på stranden til å trekke en båt opp på, strand, bredd av elv, jf. elvestø, innhegnet, omgjerdet melkeplass, jf. seterstø, gyteplass, go...
  • gard

    substantiv gjerde, led i et gjerde jf. gardstaur, manngard, skigard, tanngard, vern ...
  • løkke

    substantiv inngjerdet engstykke, innmark, innhegnet setervoll eller beitemark ikke opparbeidet tomt i en by, landsted (med grunn og hage) utenfor bygrensen jf. byløkke ...
  • innhegning

    substantiv det å innhegne(s), område, plass omgitt av et hegn, et gjerde (især for å holde husdyr, beitedyr på plass), hegn, gjerde e.l. som omgir et område ...
  • tun

    substantiv plass, sted hvor husene på en gård er bygd (til forskjell fra omkringliggende mark), (åpen, flat) plass som flere hus grupperer seg rundt jf. tuft, gruppe, klynge av...
  • utmark

    substantiv (helt eller delvis) udyrket mark som ikke er innhegnet og ligger lenger borte fra gård, udyrket, ubebodd strekning utenom bygd til forskjell fra innmark, bø, land, landst...
  • gård

    substantiv areal innhegnet, inngjerdet for et bestemt formål (især dyrking eller dyrehold), jf. urtegård, hønsegård, kirkegård, ubebygget område inne ...

Viser treff 1 til 21 av 21 totalt