informant
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; informanten, informanter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
informanten
ubestemt form flertall
informanter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[infårma´nt]
ETYMOLOGI
fra latin informans (genitiv informantis), presens partisipp av informare; se informere; jf. tysk Informant, engelsk informant
BETYDNING OG BRUK
1
generelt
person som man får informasjon av
| jf. kilde
SITAT
-
en informant fra innsiden som avslører vaktholdets svake punkt(Kjetil Stensvik Østli Politi og røver LBK 2009)
1.1
person som besvarer spørsmål i forbindelse med en vitenskapelig
undersøkelse, et intervjuprogram e.l.
SITATER
-
tålmodige intervjuer som bygger opp en fortrolighet mellom informant og forsker(Naturen 1968/249)
-
denne formen for spørreskjema gir ingen mulighet for nyanser i svarene som den enkelte informant måtte ha(Universitas 1969/6/2/2)
-
ingen av våre informanter kjenner til [slike jazzband fra okkupasjonstiden]
-
i Peshawar gikk [språkforskeren] med upåklagelig energi i gang med å skaffe informanter(Nils Johan Ringdal Georg Valentin von Munthe af Morgenstiernes forunderlige liv og reiser 412 2008)
2
person som formidler, har formidlet (viktig, hemmelig)
informasjon
| jf. varsler
SITATER
-
[det] blir informanten [NN] som stilles for retten(Morgenbladet 1984/133/2/7)
-
bestefaren hennes var NS-medlem og informant
-
[forfatteren Arthur] Schnitzler [er] en viktig informant. Hans roman Der Weg ins Freie presenterer det mest omfattende bilde av den jødiske kulturelite i Wien
3
person som arbeider i, med informasjonstjeneste eller
-virksomhet
SITAT
-
det skorter nok dessverre iblant på begripeligheten i informantenes sprogbruk [i massemedia]