Det Norske Akademis Ordbok

hjemmelsmann

hjemmelsmann 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd hjemmel; annet ledd mann
BETYDNING OG BRUK
1 
jus
 person som (i egenskap av selger, overdrager) har (ansvaret for) å hjemle (kjøper) rettigheten til en overdratt gjenstand eller rettighet
2 
litterært, overført
 person som er kilde for en opplysning
; informant
SITATER
  • idag [askeonsdag] beretter et rygte – jeg skal ved leil[ighet] nævne hjemmelsmanden –
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter V,2 277)
  • alle hans hjemmelsmenn og samtidige vidner var døde
     (Wilhelm Munthe Litterære falsknerier 152 1942)
  • Herodots hjemmelsmenn var mennesker som ikke hadde noe begrep om historieforskning
     (Trond Berg Eriksen Undringens labyrinter 59 1994)
  • ifølge skyggen var det gutter fra gode familier, på vei nedover. Frogner var full av dem, jenter også, ifølge samme hjemmelsmann
     (Jørgen Gunnerud Byen med det store hjertet LBK 2009)