Det Norske Akademis Ordbok

rapportør

rapportør 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; rapportøren, rapportører
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rapportøren
ubestemt form flertall
rapportører
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rapårtø:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk rapporteur, avledet av rapporter; se rapportere; jf. suffikset -ør
BETYDNING OG BRUK
1 
også overført
 person som rapporterer (noe), inngir rapport (om noe)
SITATER
  • Preben er ikke egentlig kritiker, mer noe i retning av rapportør eller veiviser
     (Atle Næss Opp fra det absolutte nullpunkt LBK 1985)
  • som anmelder og reporter, selv kalte han seg rapportør, var han … samvittighetsfullt påpasselig
     (Jan E. Hansen De døde 235 1996)
  • [Justinian] var hjernen bak et administrativt system som skulle samordne hele Middelhavsområdet ved hjelp av blant annet et velorganisert nettverk av spioner og rapportører
     (Christine Amadou Bysantinerne 83 2025)
2 
jakt
 hund som rapporterer, er opplært til å rapportere
SITAT
  • fra den dag var «Lord» rapportør. Og jeg gik trygg baade i skogen og paa fjeldet
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder II 282 1904)