Det Norske Akademis Ordbok

informatør

informatør 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; informatøren, informatører
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
informatøren
ubestemt form flertall
informatører
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[infårmatø:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk informateur; jf. informere og -tør
BETYDNING OG BRUK
person som arbeider med informasjonsvirksomhet
SITAT
  • jeg krysset raskt over torget, unngikk vervekonsulentene … og informatørene … som med sine permer og vesker med store logoer flueaktig surret rundt på plassen
     (Atle Sperre Hermansen Vikariatet LBK 2008)
; rapportør
; etterretningsagent
SITATER
  • verve norske agenter og informatører
     (Per Øyvind Heradstveit Hemmelige tjenester 157 1973)
  • i ren spionstil fikk [NN] betalte informatører til å levere rapporter om møter og medlemmer i venstre-orienterte organisasjoner
     (Dagbladet 1977/164/8/6)