ghibelliner
substantiv
BØYNINGen; ghibellineren, ghibellinere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ghibellineren
ubestemt form flertall
ghibellinere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gib(ə)li:´nər]
ETYMOLOGI
etter italiensk ghibellino, fra tysk Wibelingen, etter
navnet på slottet Wibeling (i dag Waiblingen) i Württemberg; jf. suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
om italienske forhold i senmiddelalderen
betegnelse for keiserens tilhengere i Italia fra 1200-tallet
| til forskjell fra guelfer
SITAT
-
middelalderens voldsomme kamper mellom det pavelige parti, welferne, og keiserens tilhengere «ghibellinerne» (en italiensk forvanskning av Waiblingen, hohenstaufernes besittelse i Neckar-dalen i Württemberg)(Aftenposten 03.05.1955/3)