Det Norske Akademis Ordbok

illusjonisme

illusjonisme 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; illusjonismen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
illusjonismen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[iluʃoni´smə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
innlånt, jf. engelsk illusionism, tysk Illusionismus; se illusjon og -isme
BETYDNING OG BRUK
litterært
 det å hengi seg til, leve i illusjoner eller virkelighetsfjerne, uoppnåelige drømmer eller ønsker
SITAT
  • man kan tilgi finnene denne illusjonismen; de hverken kan eller bør oppgi sin drøm om selvstendighet vis-a-vis Moskva
     (Farmand 1969/51/9/2)
det filosofiske syn at den ytre verden er en illusjon, et blendverk
det å skape illusjoner
SITAT
  • media skaper en ny form for illusjonisme; det i fremstillingen vi tror er virkelig, kan være et bedrag
     (Vinduet 24.06.2006)
3.1 
 | jf. illusjonist
SITATER
  • professoren fra Cambridge var ikke interessert i illusjonisme
     (Arne Danielsen Mesteren LBK 2010)
  • illusjonisme handler ikke om klassiske «kanin opp av flosshatten»-triks
     (Magasinet 27.06.2015/40)
3.2 
kunst
 bruk av illusjonsskapende effekter
SITAT
  • skulpturene og bildene er en fortsettelse av Morells arbeider inspirert av illusjonisme
     (Fædrelandsvennen 11.05.2015/26)