illusjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; illusjonen, illusjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
illusjonen
ubestemt form flertall
illusjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[iluʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra fransk illusion, fra latin illusio (genitiv illusionis), verbalsubstantiv til illudere 'narre'; jf. illudere
BETYDNING OG BRUK
falsk forestilling
; altfor optimistisk forestilling (om muligheten av noe)
EKSEMPLER
-
drepe noens illusjoner
-
det er en ren illusjon å tro noe slikt
SITATER
-
De har grundfæstet en lykkelig illusion hos Deres søn
-
det er jo dog kun illusion, – et selvbedrag
-
jeg gjør mig ialfald ingen illusioner om at du skulde synes, du er saa svært lykkelig(Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden III 229)
-
scenekunstens evne til å skape illusjoner(Tidens Tegn 1934/132/3/5)| til å gi inntrykk av sann virkelighet, og ikke bare av skuespill