Det Norske Akademis Ordbok

drømmer

drømmer 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; drømmeren, drømmere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
drømmeren
ubestemt form flertall
drømmere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[drø`m:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av drømme med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
sjelden
 person som drømmer (under søvn)
litterært
 person hengir seg til drømmerier, til virkelighetsfjerne, fantasifulle ideer og forhåpninger
 | jf. dagdrømmer, fantast
SITATER
  • du er en drømmer, Rosmer
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 48 1886)
  • en ørkesløs drømmer
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 310)
  • videnskabens mænd sad som syge drømmere i sine huler og ledte efter «de vises sten»
     (Sigbjørn Obstfelder Skrifter I 128 1917)
  • Hamlet er på ingen måte den veike drømmer som mange fremdeles vil gjøre ham til, men heller ikke et utpreget handlingsmenneske
     (Lorentz Eckhoff William Shakespeare 27 1939)
  • vi kaller slike reformatiske drømmere utopister og deres fantasibilder utopier
     (Trond Berg Eriksen Den usynlige død og andre essays 20 1986)